Den store rørsla
Frå Ginnungagap og livsgåva til Ragnarok og ei ny verd. Voluspå gir Leikaren den kosmiske buen: opphav, brot og fornying. Det gjer at verket kan tenkje stort utan å miste mennesket av syne.
Djupdykk · Historia bak verket
Leikaren er eit verk der norrøne tekstar møter nyskriven musikk og scenisk forteljing i eit lokalt fellesskap i Giske.
Start her · lydforteljing
På 14 minutt og 18 sekund blir du ført gjennom historia, ideane og musikken i Leikaren. Forteljarrøysta bind saman bakgrunnen med korte musikklipp og gir ei samla inngang til verket.
Lydreisa er lesen inn og laga av Svein Jarle Molnes – ei røyst med lang historie frå NRK-radio, mellom anna gjennom innannonsering i Radioteatret.
Opphavet
Det starta som eit jubileumsverk. Det blei eit felles språk for koret – laga av mange hender, med røter i gamle tekstar og blikket retta framover.
I åra 2005–2007 arbeidde Giske Blandakor fram eit eige verk til 25-årsjubileet. Komponist Håvard Sveås skreiv musikken, medan ei arbeidsgruppe i koret valde og sette saman tekstmateriale frå Voluspå og Håvamål. Resultatet fekk namnet Leikaren: femten songar som spenner frå skapinga av verda til spørsmålet om kva som står att etter oss.
Den første framsyninga kom i jubileumsåret 2007. Samtidsomtalen viser eit kor som ikkje berre song ein konsert, men tok steget inn i forteljing, kostyme og scenisk handling. Avisene skildra både overrasking, humor og dramatikk – og eit publikum som møtte gamalt stoff i ei ny form.
Året etter blei Leikaren sett opp ved Giske Amfi, og delar av verket blei framførte ved Sunnmøre Museum. Det peikar på noko sentralt ved konseptet: Leikaren høyrer heime både i naturen, i historiske rom og på ei vanleg konsertscene.
Arkivet dokumenterer òg ein praktisk fleksibilitet. Verket har vore presentert i utdrag og i ulike lengder, innandørs og utandørs. Det er ikkje berre eit avslutta jubileumsminne; det er eit repertoar og eit scenisk univers som kan opnast på nytt for nye stader, musikarar og publikum.
Leikaren blei skapt lokalt, men stiller spørsmål alle kan kjenne seg igjen i: Kvar kjem vi frå? Korleis lever vi klokt? Kva etterlet vi?
Tekstane
Leikaren hentar ikkje norrøn historie inn som pynt. Tekstane er sjølve motoren: store bilete om verdas gang, og små råd om korleis menneske bør møte kvarandre.
Frå Ginnungagap og livsgåva til Ragnarok og ei ny verd. Voluspå gir Leikaren den kosmiske buen: opphav, brot og fornying. Det gjer at verket kan tenkje stort utan å miste mennesket av syne.
Råd om klokskap, måtehald, gjestfridom, venskap, kjærleik og ettermæle gir stoffet eit jordnært motspel. Det norrøne mennesket strevar med mykje av det same som oss: å forstå, høyre til og leve godt.
Dei gamle versa er knappe, biletrike og bygde for røysta. Allitterasjon og rytme i eddadiktinga gir eit naturleg slektskap til song. I Leikaren blir dette ikkje ei museumsgjenstand, men levande materiale som kan få puls, klang og dramatisk retning.
Musikken skiftar perspektiv med stoffet: frå det monumentale til det leikande, frå mørke varslar til varme songar om fellesskap. Slik blir avstanden mellom Edda og notida mindre. Publikum treng ikkje kunne norrøn mytologi på førehand; dei blir førte inn gjennom kjensler og situasjonar dei kjenner.
Dramaturgien
Songane kan høyrast kvar for seg. Saman blir dei ei reise frå Ginnungagap til ettermælet – frå det første livet til spora vi set i andre.
Verda opnar seg. Mennesket får liv, sansar og moglegheita til å ta del.
Runer, råd, måtehald og skiljet mellom å vite mykje og å vere klok.
Glede, gavmildskap, venskap, kjærleik og den praktiske moralen i kvardagen.
Ragnarok riv ned. Etter mørket kjem ei ny verd opp – grøn og mogleg.
Til slutt står spørsmålet att: Kva lever vidare når mennesket sjølv er borte?
Heile verket · trykk på ein song for å lytte og lese meir
Forteljinga opnar før jord, sjø og gras finst. Frå Ginnungagap og urjotnen Yme blir jorda skapt. Sola kjem fram og bakken blir grøn og publikum er plassert midt i skapningsaugeblikket.
Dei første menneska, Ask og Embla, får liv av gudane. Songen flyttar forteljinga frå landskapet til mennesket: frå ei verd som finst, til ei verd som kan sansast, erfarast og delast.
Odin heng ni netter i verdstreet Yggdrasil utan mat og drikk. Slik ofrar han tryggleiken sin for å få kunnskap om runene.
Her kjem Håvamål tett på kvardagen. Vi har alle feil, men alle kan noko. Det vonde kan vendast til det gode, og dei gamle bør høyrast – ein dag kan råda deira bli nødvendige.
Songen utfordrar tanken om at meir kunnskap alltid er betre. For lite innsikt gjer mennesket sårbart, men den som prøver å forstå alt, kan òg miste ro og glede. Nøkkelen er balanse.
Den vankloke kjenner seg trygg så lenge han held seg heime høyrer vi i songen.
Vett og sunn fornuft er meir verdt enn gull når ein skal ut i verda. Songen set kunnskap opp mot ovdrykkje: dess meir øl, desse mindre vett blir att.
Her får forteljinga eit musikalsk avbrekk der tenorar og bassar sjarmerer og skaper ei trolsk stemning. Vi kan ane eit ekko av møtet mellom gammal tru og nye impulsar.
Den som sjølv har frose, veit verdien av ein varm eld. Songen gjer gjestfridom til handling: møt den framande med mat, varme og respekt. Gjensidig omsorg er eldre enn skiljet mellom heidensk og kristen etikk.
Ein god ven bør besøkast ofte, sjølv når vegen er lang. Gåver, latter og lojalitet må gå begge vegar. Songen viser både varmen og den skarpare sida av den gamle vennskapskoden.
Kjærleiken kan ta makta frå alle, uansett kor kloke dei trur dei er. Tekstmaterialet ber også med seg eit gammalt og kjønna syn på tillit. I songen blir dette både kjensle, historisk spegel og noko eit moderne publikum kan bryne seg på.
Stå opp tidleg. Ein enkel heim er betre enn ingen. Ikkje jag etter gull, og hald motet oppe når livet går imot. Songen samlar Håvamål som ei praktisk oppskrift på eit godt liv – framleis overraskande aktuell.
Griskheit og moralsk forfall endar i krig. Bror står mot bror, Yggdrasil jamrar, sola blir svart og jorda søkk i havet. Dette er verkets mørkaste punkt – samanbrotet før noko nytt kan byrje.
Ragnarok er ikkje slutten. Død blir til gjenføding, og undergangen opnar for nytt liv. Den grøne verda vender tilbake i ein evig syklus – ikkje som den same, men med ei ny moglegheit.
Verket sluttar ikkje med gudane, men med menneska.
Fleksibelt format: Arkivet viser at Leikaren har vore tenkt både som heilskap og som utdrag. Det opnar for konsertversjonar, sceniske framsyningar og møte med nye ensemble – utan at den dramaturgiske kjernen forsvinn.
Bak verket
Leikaren har ein komponist, men ikkje éin einsleg opphavsperson. Verket blei til i eit miljø der komposisjon, tekstutval, song, kostyme, regi og praktisk gjennomføring måtte spele saman.
Håvard Sveås komponerte musikken til dei femten songane i Leikaren. I 2025 starta arbeidet med å lage nye arrangement for nokre av melodiane.
Ei arbeidsgruppe frå koret valte ut tekstar frå Voluspå og Håvamål i den Eldre Edda til dei 15 songane. Gruppa ga songane namn og sette dei i rekkefølge.
Runa Godø Sæther hadde som korets dirigent ei viktig rolle som musikalsk leiar fram mot urpremieren og ved seinare framsyningar, m.a. i USA. Arnfinn Vartdal var korets dirigent under turen til Island og ved framsyninga på Bømlo.
Ei kostymegruppa utvikla fargepalett til draktene inspirert av regnbogen sine fargar. Gruppa laga og sydde kvinnedraktene. Symbola på draktene viser bilde frå denne norrøne verda.
Den visuelle verda
Kostymene gjer noko musikken åleine ikkje kan: Dei lar publikum sjå sambandet mellom Giske, havet, menneska og mytologien før den første tonen er ferdig.
Grunnfargen blei marinblå – havet og det maritime. Over denne basen fekk kvinnene sju fargar henta frå regnbogen, medan mennene blei utforma med referansar til fiskarar og bønder: blåtrøye, blankskjoldhue og jeans. Moderne ullplagg og bomull blei sette saman med lange skjørt, forkle og belte.
Uttrykket er ikkje ei historisk rekonstruksjon. Det er ei scenisk tolking som lèt notidige menneske bere gamle symbol. Nettopp derfor kan kostymene kjennast både lokale og tidlause – som arbeidstøy, høgtidsdrakt og forteljing på same tid.
Kunnskap, språk og gåta i teikn som kan lesast – men også mistolkast.
Lys, sanning og livskraft. Eit motbilete til mørket rundt Ragnarok.
Verdstreet bind nivå og skapningar saman, og ber spenninga mellom godt og vondt.
Sirkelen rundt verda: vern, fare og krefter som ligg like under overflata.
I tillegg omtaler draktoversikta mellom anna kappe til Volva, Odin-kostyme, stav og plagg til menn. Det viser omfanget: Leikaren er ikkje berre notar og tekst, men eit fysisk produksjonsarkiv som kan aktiverast igjen.
Frå Giske og ut i verda
Leikaren har gått frå jubileumsscene til amfi, museum, plate, turnérepertoar og nye arrangement. Kvar etappe har vist ei ny side av kva verket kan vere.
Femten songar blir utvikla av Håvard Sveås og Giske Blandakor med tekstmateriale frå Voluspå og Håvamål.
Leikaren blir framført i samband med Giske Blandakor sitt 25-årsjubileum og får brei lokal presseomtale.
Verket kjem tilbake ved Giske Amfi; utdrag blir også framførte ved Sunnmøre Museum.
Årsmeldinga for 2017 dokumenterer at Leikaren blei spelt inn og gitt ut på CD i 2009.
Leikaren vart framført i Seattle, på vestkysten av USA, eit sentralt område for norske innvandrarar.
Leikaren var med Giske blandakor på tur til Island.
Leikaren vart framført på historisk grunn på Bømlo
Leikaren er framleis ein del av koret sitt repertoar.
Fire songar får nye arrangement for stryketrio, sopransaksofon og trompet: Ettermæle, Hey yah, Venskap og Vanklok mann.
Fire skanna avissider dokumenterer korleis Leikaren blei presentert, opplevd og diskutert då verket var nytt.




Ei kuratert lytterute
Du treng ikkje starte med heile verket. Fire songar gir fire ulike dører inn: skapinga, humoren, fellesskapet og spørsmålet om kva som lever vidare.
I opphavet fører oss til Ginnungagap, sola og den første grøne verda. Start her for å høyre den kosmiske sida av Leikaren.
Opne og spel I opphavet →Vanklok mann er jordnær, humoristisk og nådelaus mot den som snakkar meir enn han veit.
Opne og spel Vanklok mann →Venskap gjer dei gamle råda konkrete: Gå vegen til venen din, del gåver og hald relasjonen levande.
Opne og spel Venskap →Ettermæle samlar heile verket i eitt menneskeleg spørsmål: Kva står att når vi sjølve er borte?
Opne og spel Ettermæle →Dokumenta, bileta og lydspora
Leikaren finst ikkje berre som eit minne. Verket har etterlate seg eit omfattande fysisk og digitalt spor: prøver, kostymeplanar, program, fotografi, presse, lyd og produksjonsdokument.


Arkivet viser korleis Leikaren blei skapt, sett, høyrt og omtalt – frå kostymeplanar og program til fotografi, avisutklipp og lydopptak.
Utvalet på denne sida gir eit nært møte med både det sceniske uttrykket, mottakinga i samtida og songane som framleis lever vidare.
Eit verk i rørsle
Historia stoppa ikkje etter dei store framsyningane. Songane blir tekne fram igjen, nye arrangement er skrivne, og materialet kan møte nye medverkande og nye rom.
Venskap og Ettermæle blei framførte igjen. Det viser at enkeltsongane har eit sjølvstendig liv, også når heile verket ikkje står på scenen.
Fire songar fekk arrangement for stryketrio, sopransaksofon og trompet: Ettermæle, Hey yah, Venskap og Vanklok mann.
Dato, stad og produksjonsform er ikkje låste på denne sida. Det som er ope, er invitasjonen: nye songarar, musikarar, arrangørar og samarbeid kan vere med og forme neste møte med publikum.
Tre måtar å bli del av historia på: Bli med og arrangere. Bli med på framføring. Eller bli fast medlem i Giske Blandakor.
Meld interesse →For kor, scener og kulturaktørar
Arkivet dokumenterer eit verk som har fungert i utdrag og i ulike lengder, inne og ute. Det gir rom for å starte med staden, menneska og ambisjonsnivået – og finne ei form derfrå.
Ei konsentrert inngang til verket for kor og musikarar som vil utforske repertoaret utan å starte med ei full scenisk produksjon.
Songrekkja, kostymene og den visuelle symbolikken kan danne grunnlag for ei større framsyning i eit konsertrom, amfi eller annan stad med eigen karakter.
Kor, ensemble, festivalar og lokale kulturaktørar kan undersøkje korleis eigne utøvarar, rom og publikum kan møte Leikaren.
Den historiske folderteksten skildrar Leikaren som eit fleksibelt musikk- og syngespel, medan pressematerialet knyter verket til kulturarv og lokal forankring. Konkrete produksjonsrammer blir avklarte i dialog – ikkje lova generelt på nettsida.
Neste kapittel
Verket kan bli konsert, scenisk framsyning, samarbeid eller eit møte mellom kor, musikarar og nye publikumsgrupper. Bli med og arrangere. Bli med på framføring. Eller bli fast medlem i Giske Blandakor.
Snakk med Giske Blandakor →